Til julen 1844 ville legen Heinrich Hoffmann gi sin sønn på 3 år en billedbok. I bokhandlene fant han bare gørrkjedelige, humørløse og skolemester-riktige barnebøker uten noen fantasi. Dermed kjøpte han et tegnehefte og skrev og tegnet selv en bok med barnerim. Dette ble 1800-tallsklassikeren "Der Struwwelpeter", som ble den første virkelig utbredte barnebok og er oversatt til et stort antall språk.
Boken inneholder absurde scener i en burlesk og voldsom humor og er ofte feiloppfattet som alvorlig ment moraliserende barnelitteratur. Men med sine umulige hendelser og sterke overdrivelser kan den vel så gjerne ses som en harselas med sin tids alvorstyngede moral- og ulykkeshistorier.